Politisk ukorrekt guide til Darwinisme og Intelligent Design
Intelligent Design (ID) er møtt med motvilje og nedlatenhet i Vesten, ofte på feilaktige premisser. Noen har anført den som en fare for vitenskapen, og det er nok fordi en vil beholde metodologisk naturalisme som vitenskapelig paradigme. At dette kravet brytes når en kommer til menneskelige eller ikke-jordiske vesener, er noe en overser. Kravet synes bare å være at årsakene ikke kan henføres til metafysiske årsaker. Hva så når årsakene ikke oppfyller kravene som stilles for tilstrekkelige årsaker? Feier en manglende bevis under teppet, og betrakter saken som ferdig etterforsket? Darwinist K.R.Miller ved Brown University skriver at 'Vitenskapens famtid er på spill.'Det er slik flere og flere innen ID-bevegelsen oppfatter rådende konsensus innenfor biologien.
Evolusjon ulikt Darwinisme
Kontroversen i våre dager er ikke omkring evolusjon, som kan bety flere ting -eks. endring over tid. Kontroversen er angående Darwinisme, som hevder at design av levende vesener bare er en illusjon. Intelligent Design (ID) er ikke det samme som bibelsk kreasjonisme, men basert på bevis fra naturen og konsistent med vanlig logikk. Noen darwinister later som de markedsfører bare 'endring over tid', mens det de gjør innebærer mye mere.
Betydninger av ordet evolusjon
1) Endring over tid: Siden nåtiden er ulik fortiden, er det ingen som benekter dette.
2) Noen vil i sannhetens navn modifisere ved at en skjelner mellom endring og kumulativ endring over tid. Det er da det siste som skal utgjøre evolusjon. Dette er også uproblematisk. Våre gener er ulike våre foreldres, og våre barns gener er ulik våre. Ingen benekter det..
3) Charles Darwins begrep for biologisk evolusjon innebar ' avstamning med endringer' (descent with modification). Dette er også noe mennesker har benyttet seg av i avl gjennom hundrevis av år. Naturlig utvalg er observert å ha effekt på populasjoner i naturen, innenfor eksisterende arter. Det kan gjelde finkene på Galapagos (sesongmessige variasjoner), eller andre tilpasninger. Heller ikke hypoteser om at nært beslektede arter avstammer via endringer fra en felles stamfar, er spesielt kontroversielle.
Men Charles Darwin hevdet noe mye mer enn dette. I Artenes opprinnelse (Origin of Species), forsøkte han å forklare opphavet til alle andre arter enn den første, via en felles stamfar. Livet på jorden i all sin ulikhet, skulle ha stammet fra en felles stamfar. Det korrekte begrepet for dette er ikke evolusjon, men darwinisme.
I omtalte bok (Artenes opprinnelse) skrev Darwin: "Jeg ser alle vesener, ikke som spesielle skapninger, men som rettlinjede etterkommere av noen få vesener, som levde i fjern fortid." Endringene trodde han hadde skjedd primært ved at naturlig avstamning virket på tilfeldige variasjoner, gjennom overlevelse av best egnede. "Jeg er ovebevist," skrev han om at "naturlig utvalg har vært den viktigste, men ikke den eksklusive endrings-metoden." I følge en publikasjon fra 1998 via US. National Academy of Sciences, skiller avkom seg fra hverandre på måter som er arveilige. Ulikhetene arves videre til avkommet. Om konkurrerende avkom har trekk som er fordelaktige, i et gitt miljø, så vil de overleve og gi sine egenskaper videre. I det endringer akkumulerer over generasjoner, så vil populasjoner være ulike sine forfedre. Dette siste sier ikke stort annet enn at de som overlever, bringer sine gener videre og nye generasjoner er ulike sine forgjengere over tid.
Darwin hadde opprinnelig kun spekulasjoner omkring livets opphav: at livet kunne ha startet i "en varm liten dam." Det tjener ham til ære at han begrenset seg til det. Det hindrer imidlertid ikke dagens neo-darwinister fra å spekulere og påstå at det er flust med hypoteser omkring livets opphav. F.eks. norske Professor Jarle Giske som både hevder det ikke mangler teorier om livets opprinnelse, samtidig som han hevder at det eneste som fantes var: 'et nesten-liv'. Men siden det er darwinisme som sådan vi her i hovedsak beskjeftiger oss med, lar vi det i hovedsak ligge nå. For videre betraktninger om dette, se f.eks. hva John Lennox eller Peder A. Tyvand sier om saken. Vi skal bare kommentere her at selv om det er en viss enighet om at det startet med bakterier, så henviser vi til Harvard biolog M.Kirschner og Berkeley biolog J.C.Gerhart, som i 2005 skrev: "Alt omkring evolusjon før bakterie livsformer er rene formodninger, fordi bevis omkring hva som gikk forut for den første levende cellen totalt mangler". (M.Kirschner og J.C.Gerhart, The Plausibility of Life (New Haven, CT: Yale University Press, 2005)
Darwins samtidige, Harvard botaniker Asa Gray, rådet Darwin til å formode at "variasjoner er blitt ledet gjennom fordelaktige linjer. Flom over skrånende sletter kan ha gravd ut sine hovedrenner via gravitasjon (motpart til naturlig seleksjon), men deres spesifikke forløp kan ha vært tildelt (Asa Gray: Darwiniana (New York, Appleton, 1876); s148-157) Selv om Darwin uttrykte seg positivt om bildet, tok han spesifikt avstand fra idéen i sin neste bok (The Variation of Animals and Plants under Domestication). Her hevder han i sin metafor at naturlig utvalg er arkitekten, selv om den bare ivaretar ulik variasjon som oppstår. Han kommer så med sitt lite vitenskapelige utsagn om at "Det ikke synes å være mer design i variasjon av organiske vesener og i naturlig utvalg som virker på det, enn i den retningen vinden blåser." Det var tydelig før Trægde og andre meteorologer hadde fått innprentet høytrykkenes og lavtrykkenes betydning for vindretningen, -sammen med jordrotasjonen.. Darwin helte i retning av å se alt som resultat av designede lover -se her Fininnstillingsargument, med detaljene.. overlatt til hva vi vil kalle tilfeldigheter.(Fr.Darwin (ed), Life and Letters of Ch.Darwin, Vol.I, 278-285)
Selv da DNA-ets oppbygning ble oppdaget i 1953, så ikke darwinistiske biologer noe tegn til intelligens bakom den koden som proteiner og livet bygger på. Naturalister som J. Monod fikk i årtier fritt publisere sin depressive filosofi om 'mennesket som kun et tilfeldig biprodukt'. (P.J.Bowler, Evolution, The history of an Idea) Om darwinismen har rett, så har også Oxford darwinist R. Dawkins rett i at biologi er 'studiet av kompliserte organismer, som gir inntrykk av å være designet'. I følge hans syn åpenbarer bevisene en verden uten design (R.Dawkins, The Blind Watchmaker, N.Y: W.W.Norton 1986). Oppsummert sier darwinismen flg: i) Alle levende vesener er modifiserte etterkommere av en felles stamfar ii) Endringsmekanismen har hovedsaklig vært naturlig seleksjon som har virket på ikke-styrte variasjoner (oppstått i DNA-mutasjoner) iii) Ikke-styrte prosesser er tilstrekkelige til å forklare alle forhold ved levende organismer, så i følge darwinismen er design en illusjon.
Skapelse
Liksom evolusjon kan skapelse innebære ulike ting, fra skapelse av intet til å omdanne eksisterende materiale. En skaper kan ha gjort alle slags dyr i én skaperakt, eller ha etablert universelle lover og ha trådt tilbake. Mellom disse to er det mange alternativer, f.eks. progressiv skapelse. Vi så ovenfor at C. Darwin var tilbøyelig til å mene at alt stammet fra designede lover. Senere skrev han i 'Artenes opprinnelse' at livet kan opprinnelig ha blitt innpustet av Skaperen inn i noen få eller ét slag levende organismer. (Fr.Darwin &Seward (ed's) More Letters of Ch. Darwin, Vol. I, s321) Om skapelse innkluderer å designe naturlover og danne de første levende celler, så kan også Darwin kalles 'kreasjonist'. Men i dagens opphetede debatt, gjelder det begrepet 'bibelsk skapelse'. Da kristne prester var pionerer for det moderne geologi-studiet tidlig på 1800-tallet, mente mange at 1.Mos. forutsatte en gammel jord. Det var ikke mye opposisjon mot evolusjonsteorien, basert på bibelsk kronologi. (Ch.C.Gillespie, Genesis and Geneology, N.Y:Harper&Row, 1959) Ung jords kreasjonisme ble ikke framtredende før midt på 1900-tallet. Det har vært stridigheter mellom tilhengere av ung- og gammel-jords kreasjonisme, samt mellom begge og darwinister. Men den nye ord-krigen er mellom tilhengere av Neo-Darwinismen (ND) og ID.
ID
I følge ID er det mulig å slutte ut fra empiriske bevis at noen trekk ved den naturlige verden forklares best ved intelligente årsaker, ikke ved ikke-styrte naturlige prosesser. ID bevegelsen startet ved noen bøker på 1980 og 90-tallet, samt et møte der Berkeley jus-professor Ph. E. Johnson holdt nær Monterey, California (1993). Vi skal se på 7 forhold som kjennetegner ID:
1. Intelligent refererer ikke bare et komplekst mønster, men et spesisfikt mønster, produsert av en bevissthet og ut fra en plan. Eks. kan være et avsnitt som skrives på en PC. Uten en bevissthet til å styre dette, ville det ende ut i kaos: (aiuqh i9qi 0ed\¨12ik3+u)
2. ID er ingen erstatning for uvitenhet. At vi ikke kjenner årsaken til noe, betyr ikke at den ble designet. Når vi gjør design-slutninger, slik vi alle daglig gjør, skjer det på bevislig grunnlag.
3. ID beror på vitenskapelig bevis, ikke på bibelske doktriner eller skriftgrunnlag. ID gjør ikke krav ut fra en bibelsk kronologi, og kreasjonisme har atskilt seg fra ID. I prinsippet trenger ikke en ID-tilhenger å tro på en personlig Gud. Det har hendt at også ateister har erkjent sannhet i ID, enten filosofisk eller via kodet informasjon i DNA etc.
4. ID kan ikke på vitenskapelig grunnlag gi oss identiteten til Designeren. Selv om de fleste i Vesten vil henføre en slik overnaturlig intelligens til Gud, gjøres ikke det på vitenskapelig grunnlag. Ateister er derimot livredd for å 'få en guddommelig fot i døren', om de slipper til ID som vitenskap. ID atskiller seg således fra naturlig teologi på 1900-tallet, som sluttet til Guds egenskaper ut fra naturen. Selv om svaret på hvorvidt design forekommer i naturen har teologiske implikasjoner, så kan spørsmålet besvares uten slike forutsetninger.
5. ID påstår ikke at designet i naturen må være optimalt. Noe kan i prinsippet være designet, selv om det ikke er perfekt (f.eks. en Skoda..) Dårlig design i form av 'søppel-DNA' har lenge vært et argument mot ID. Nå har en nærmest fjernet seg fra det synet, i og med at stadig flere effekter av ikke-kodende DNA oppdages. Mens en tidligere trodde bare 3-5% av protein-kodende DNA hadde effekt, er en i stadig utvikling at over 80% har effekter av ulike slag.
6. ID er kompatibel med enkelte aspekter av Neo-Darwinisme (ND). En kan observere at naturlig utvalg virker på tilfeldige variasjoner, men ID benekter at dette kan utføre alt darwinister påstår. ID utfordrer tilstrekkeligheten ved ikke-styrte prosesser som årsak til livets mangfold, og påstanden om at design i levende organismer er en illusjon. I det videre vil vi holde for at en ikke uten videre kan ekstrapolere mikro-evolusjon til makro-evolusjon.
7. Endelig kan ID anvendes på to ulike nivåer, mikro og makro-kosmos. De fleste tilhengere av ID vil hevde at ID er empirisk ettersporbart både i makro (sml. Finjusterte naturkonstanter) og mikro -kosmos.
Ord-krig
De mange betydningene av ordet evolusjon, blir ofte utnyttet av Darwinister som forsøker å distrahere kritikerne. Et eks. gis ved E. Scott som anbefaler å 'definere evolusjon som endring over tid.. Det er ikke omdiskutert.. ' Når hun får college-studenter til å nikke gjenkjennende, introduserer hun gradvis 'den store idéen' at mennesker og aper er beslektet via en felles stamfar. Dette kalles ved et fremmedord for ekvivokasjon, når en slik enten kommer med flertydige premisser eller endrer premissene underveis. Tilsvarende ønsker evolusjonister ha seg frabedt at en kaller evolusjonslæren for darwinisme, da det for noen gir dårlige vibrasjoner i forhold til marxisme, maoisme etc. Noen sukrer darwinist-pillen, mens andre påstår 'darwinisme' er en kreasjonist-fabrikasjon. Likeledes forekommer det at en kaller ID for ID-kreasjonisme (eks. M. Ridley). Dette går historiker ved Wisconsin (Madison) R.L.Numbers i mot på saklig grunnlag, selv om han innrømmer det er den enkleste måten å diskreditere ID på. (R.T.Pennock (editor) Intelligent Design Creationism and Its Critics (Cambridge, MA: MIT Press, 2001)) Til tross for uklarheter og usakligheter, er det godt mulig å skjelne stridspunktene mellom darwinismen og ID. I følge den italienske genetiker og darwin-kritiker G. Sermonti er Darwinisme den 'politisk korrekte' vitenskap. I følge darwinister er ID 'en skremmende trussel mot hele vitenskapen og samfunnet' (P. Skipman: antropolog ved Pennsylvania State Univ.) Det spørs om det ikke heller er deres lære som trues, enn samfunnet som helhet.
Oversatt og omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund